Syting, klaging, syting og atter klaging (onsdag 16.02.11)

Åh, akkurat nå er jeg skikkelig irritert på kroppen min. Hvorfor trenger den absolutt å hvile? I går klarte jeg å tviste armen min når jeg hang i dobbel-trapezen med den fantastiske Marte, mens jeg i dag slo nakken og hodet. Burde jeg ta dette som et hint fra kroppen? At den skader meg med vilje slik at jeg skal lære? Jeg skjønner jo at den trenger å hvile ut, det er bare det at det er så kjedelig, og akkurat nå er et dårlig tidspunkt for reparasjon. Håper den snart er ferdig med sytingen sin, synes i det minste at den kunne gjort meg en tjeneste og ventet noen dager, til ferien. Når Merete og jeg øvde på vårt ”The Incredibels” nummer landet jeg hardt på nakken/hodet. Vi fortsatte treningen og etter litt klarte jeg å gjøre det samme i repeat, bare dobbelt så hardt og vondt. Kroppen fikk som den ville med andre, for her sitter jeg og prøver for å harde livet å hvile. Har ligget med hodet på puten i 30 min, helt til jeg satt meg opp for å ”kladde” dette innlegget som jeg forhåpentligvis for postet på bloggen etterpå, når jeg får internett. Har dopet meg med 500 mg Ibux så det får være godt nok, har ikke like mye hodepine lenger så hjelper i det minste litt : ) Kvalm er jeg også – Kroppens syting tar over for mine skrivende hender – Smittende. Hadde kanskje vært bedre hvis jeg visste hva man gjør når man er syk, er veldig utrent på det stadiet siden jeg veldig sjeldent er det. Vil ikke si jeg er syk nå, men trenger hvile, og da går treningen så og si ut på det samme vil jeg hevde. Nå har jeg til og med klart å syte på at jeg aldri er syk – Klaga må visst bli det nye kallenavnet mitt. Dritt!

Men, men overlever, må bare ikke tenke – Nok en ting å sette på listen: ”What to do before I die”