fredag 15. juni 2012

Porsgrunns Internasjonale Teaterfestival

Idag var det åpningsshowet på den årlige teaterfestivalen i Porsgrunn! :-) Jeg var der ikke, men skal på en workshop der tidlig imorgen - GLEDER MEG!!! Er Sirkunst som arrangerer flere forskjellige workshops i Porsgrunn, både imorgen og søndag.

I morgen skal jeg lære mer trapez og sikring av gulakrobatikk, mens på søndag blir det akrobatikk og tissue/tau :D Høres ikke dette morsomt ut? Skal i tillegg på to forestillinger, Cirkus Cikörs "Undermän" og "8" av og med Frikar!

TRAPEZ ER GØØØØØY!!!

torsdag 14. juni 2012

"Status"

Ja, da var intervjuet over. Var som jeg nevnte i et tidligere innlegg Programmet "Status" som intervjuet meg om bloggen min. Du kan lese mer om dette direktesendte web-tv programmet på denne linken;


"Status" er et program som går hver dag, mandag - fredag, fra kl 17.00 og helt frem til 18.30. Jeg var med i forbindelse med at de daglig intervjuer en blogger. Har sett litt på dett programmet og det er sikkert midt i blinken for alle, uansett om du bor i Salangen eller ikke - Anbefales! :-)

Hvis du ønsker å se på intervjuet med meg må du klikke deg inn på bildet du ser av de to programledererene. Hvis du ikke skal se det i dag eller i morgen må du derimot trykke deg frem til "Status" og lete i arkivet til du finner opptaket fra torsdag 14 juni! Jeg er med fra ca. 29:40.

Dagens outfit :-)

Antrekk for dagen idag er forresten dette;



Øver meg litt til hva som skal skje om 1,5 time, skal skype med Marte etter jeg har fått i meg litt mat :-)


Liiiiiiiiiit stivt smil kanskje???


Rådyr i hagen ( :

Fikk meg en skikkelig positiv overraskelse når jeg sto opp idag! Det har pleid å vært rådyr i hagen vår så og si vær morgen i lang tid, men i det siste er det veldig lenge siden jeg har fått øye på dem. Var redd de hadde gått med under jakta, men neida, ikke alle :-) Stod å vasket hendene mine på badet og fikk øye på noe brunt med en hvit kladd, og sannelig var det et rådyr! Jeg løp opp for å hente speilrefleksen min, listet meg ut på verandaen og fikk tatt et bilde før den spiste seg videre. Ble dermed vanskeligere å få tatt bilde av den, men jeg ga ikke opp. Ble også litt småforstyrret av denne lille karen;


Gikk isteden inn for å smøre meg en par brøvskiver for å ta med meg ut, tenkte at jeg liksågodt kunne ta frokosten ute idag. Siden det har regnet inatt var utemøblene fulle av vann, jeg gadd ikke gå inn for å finne noe å tørke de med, så satt meg isteden på huk ved gelenderet.


Som du ser er det ikke lett å se rådyr når de er for langt unna. Tok ikke lang tid før jeg plutselig fikk se et bittelite rådyr, ble skikkelig glad når jeg så det. Og plutselig var det et lite til der, men ikke fullt så lite, tror jeg. Fikk ikke se alle samtidig da, men så at det leet seg noe bak buskaset mens jeg så de andre, så er helt sikker på at det var tre stykker tilsammen. Vi hadde tre stykker foran i hagen sist jeg så dem også, men de var større, så dette er et nytt kull. Men husker godt da de var små også :-) Siden resultatet av rådyr bildene ikke ble som forventet idag legger jeg ut de jeg er fornøyd med fra tidligere.





Dette er det eneste redigerte av dem!

onsdag 13. juni 2012

Gruer meg til imorgen!

Har som dere sikkert ser endret på blogg designet, noe som tok sykt lang tid :/ Etter å ha jobbet med den litt over en time var jeg skikkelig umotivert, syntes ingenting ble fint lenger. Så helt plutselig fant jeg noe jeg likte :D Er skikkelig trøtt nå, men har en viktig ting å meddele, er ikke helt uten grunn at jeg plutselig fikk lyst til å endre litt her. Imorgen skal jeg nemlig bli intervjuet i et direktesendt nett-tv program som søsteren til en svært god venninne av meg er programleder i. Vil si det er et slags lokalt program, men har bare sett noen minutter fra det sålangt. Tenkte først at det kun var lydopptak, men neida, etter at jeg hadde sagt ja fikk jeg vite at webcameraet mitt måtte fungere...

Ble drit nervøs med engang, er det fortsatt, men hva kan gå galt? Sikkert endel som følger med på dette og uansett om jeg ikke kjenner noen av de fra Salangen som ser på, er det litt ekkelt. Håper på det beste - Kanskje det blir litt positiv PR for bloggen min? Da burde jeg bli flinkere til å blogge i alle fall. Litt morsomt angående det btw, for jeg hadde akkurat bestemt meg (som det står skrevet i forrige innlegg) for å "ta opp igjen" bloggingen da jeg fikk denne overraskende telefonen.

Synes det er ganske rart å få såpass stort fokus på noe jeg er så dårlig på, for det blir vanskelig å snakke om noe jeg ikke kjenner godt til. Leser jo ikke andre blogger foreløpig, eller et par, men de er jeg litt flaue over å lese. Aner ikke hvor mange lesere jeg har, noe som jeg forsåvidt ikke bryr meg så mye om. Er jo kult at noen leser, men føler litt press hvis det blir mange og eventuelt om folk blir "avhengig". Kommer sikkert til å bli spurt om hvorfor jeg blogger osv., noe jeg igrunn ikke helt vet. Visste grunnen når jeg gikk på folkehøgskole, men nå er jeg litt mer usikker. Ble forresten ikke mange innlegg når jeg gikk på folken heller, men, ja. Point proved, I guess...

Åh, gruuuer meg! Men, til poenget - Var usikker på hvilket bilde jeg skulle ha som header, noe jeg igrunn fortsatt er, men siden jeg ikke har noen fancy bilderedigeringsprogrammer (har jo Adobe, men orker ikke å sette meg inn i det nå) og den jeg brukte er lagt ned kunne jeg ikke lage den slik jeg egentlige ville. I utgangspunktet ville jeg sette sammen en header med bilder fra folkehøgskolen, der jeg gjør sirkus-skills, men fant ikke et bra nok program for det. Har ikke gitt opp enda, skal finne det :-) Ble uansett fornøyd slik designet ble nå.



Det er noe som dette jeg ønsker som header (bilde under), men ikke så stor da og i riktig lengde. Noen som vet om et bra bildeprogram som du kan lage en collage aktig header eller evt. et headerprogram?


Er "Status" jeg skal bli intervjuet på imorgen...

Sjekk forresten ut: http://www.salangen-nyheter.com/

Dette har skjedd...

Nå er det en skikkelig god stund siden jeg har skrevet noe her, men det skal det sannsynligvis og forhåpentligvis bli en forandring i fremover :-) Nå har jeg i alle fall masse av tid til å blogge, men det er jo ikke gøy å lese innlegg uten innhold da - For siden jeg har tid til å blogge vil jo også det si at jeg ikke har stort annet å gjøre, altså ender det i kjedelige dager og innlegg. Men, skal nok få til et eller annet skal dere få se! :D Noe må jo et så kreativt menneske som meg finne på xD Er ferdig med alle eksamner, hadde totalt tre stykker i år. Karakter har jeg kun fått på en av dem, resten kommer den 20 juni - Weee, gru-gleder meg til det... Har appropo et par bilder fra "eksamens-tiden" min, hadde jo planlagt å poste dem på bloggen med engang, men da kommer de nå istedenfor :-)

Er så uffattelig utålmodig, spesielt når det gjelder neglakk, men jeg skulle absolutt legge fransk manikyr. De to neste bildene er fra det beste resultatet;



De to neste bildene er kosten det gikk i under hjemmeeksamenen;

Drit-digg blanding av epler, banan og melk - Anbefales!
Jeg elskeeer IS! Særlig med sjokoladesaus som stivner
En frisyre som holdt håret borte fra øynene :-)
Var ferdig med min siste eksamen starten av denne måneden og sist torsdag dro jeg til kjæresten min i Hønefoss. Han går på skole i Porsgrunn, men siden han allerde har begynt sommerjobbingen, som ligger nærmere der foreldrene bor er han der istedenfor. I alle fall så var jeg der frem til mandag, og det jeg blant annet gjorde når jeg kjedet meg, f.eks når han jobbet eller spilte PS2, var bl.a. dette;

Det originale Snake 97' spillet, kjøpte den fulle versjonen på App Store
Crash Kart, kjøpt på App Store for godt over et år siden
Fikk"låst" opp - Yes, endelig rosa bil! :-)
Det var litt updates fra denne fronten, skal som sagt blogge mer i fremtiden - Stay tuned ;-*

mandag 14. mai 2012

Om det å gi opp en drøm

Å gi opp en drøm er rett og slett det vondeste vi mennesker noen gang vil slite oss i gjennom synes nå jeg. Det er sikkert denne u-utoldelige smerten som gjør at folk flest aldri gir drømmen sin opp i utgangspunktet. En annen årsak kan også være frykten for å ikke ha noe å drømme om og ikke lenger ha en motivasjon. For hvis man innser at en drøm er uoppnåelig mister man nok dermed også livsgnisten, i alle fall hvis denne drømmen virkelig er en drøm.

I mitt tillfellet er saken en litt annen, nemlig den frykten av å bli voksen. Det å plutselig skjønne at man ikke bare helt uten videre kan være toppen av pyramiden, ikke lenger være spottens midtpunkt som en hvilken som helst annen (sirkus)prinsesse! Selvfølgelig har jeg oppdaget og innsett dette før nå, i en alder av 20, men frykten for å gi slipp på denne drømmen er sterk. Og jeg er heldigvis barnselig nok til å fortsatt tro at jeg kan være trekk-attraksjonen med et supert sirkus nummer en vakker dag, men min selvbevissthet holder meg igjen og tvinger meg til å gi slipp.

Jeg har troen på meg selv når det gjelder det å legge meg i beinhard trening. For dette er noe jeg vil så vannvittig sterkt, ingenting betyr noe mer, men hva er vitsen når det mest sannsynlig ender i skuffelse? Jeg er ikke 5 år gammel lenger og det er nettopp disse småtassene som løftes på toppen av skuldre og pyrmadier innenfor denne yrkesretningen. Itillegg har jeg har langt ifra spisse nok skuldre, og da er det helt umulig å bryte gjennom, dessverre.

Ekstremt tøff bransje med andre ord. Så hvorfor ønsker jeg dette som virker så sykt uoppnåelig? Jo, fordi jeg vil gi mennesker den fantastiske og helt ubeskrivelige følelsen jeg har fått av å se på sirkusartister som gjør det de virkelig brenner for. En tilstedeværelse som lyser; "nothing else matters!" Jeg higer etter en tro og følelse av at det viktigste er kun å få vist publikum at det er dette jeg vil. Det er dette som er det beste jeg noen gang har gjort og det eneste jeg vil gjøre. For en slik utstråling gir så ufattelig mye, i alle fall for meg som tilskuer i salen...

Det å se gleden til aktøren er det mest fornøyelsesfulle jeg noen gang har opplevd. Når jeg er tilskuer er det ikke nødvendigvis viktig med virkningen forestillingen har på resten av publikum, men hvor mye det betyr for aktøren å få vist frem sin beste side, det han/hun kan aller best! Det er dette jeg vil, nemlig det å vise verden hvor glad jeg er i det jeg gjør. Å få vist seg frem i sitt egentlige ess mener jeg er en rettighet alle mennesker burde ha krav på, det å føle at man faktisk gjør en forskjell. Ikke nødvendigvis ved å gjøre veldedighet eller noe man direkte knytter til slikt arbeid, som i og for seg betyr masse, men de små tingene, som det å bare være til! Men det som er viktigere enn dette er å føle at man mestrer det, det vil alltid være noen som er bedre enn deg i emnet, men det vil aldri være noen som er bedre i akkurat det du gjør for alle har sin egen greie. Stol på den!

Håper at jeg snart vil komme ut av "teoriboksen" og høre på mine egne tips...





Det blir i denne sammenhengen svært ofte nevnt; "hvis du virkelig ønsker dette sterkt nok vil du jobbe så hardt for å nå det at du tilslutt gjør det" og "hvis du prioriterer det nok og er villig til å ofre absolutt alt for å nå det, vil du også klare det". Det er der i mot aldri snakk om; "hvor sterke er ofringene og er de nok? Har man virkelig det som skal til?, for hvis det er problemstillingen, "er all ofringen virkelig verdt noe du er voksen og reflektert nok til å innse at ikke kommer til å fungere uansett hvor mye du enn ønsker det?"